friåret fra helvete

  • 03.08.2017 kl.12:00

Til de av dere som har fulgt med litt her og der vet at jeg har hatt ett ufrivillig friår dette året, som virkelig har gått hardt inn på meg. Sier ikke at alle har samme følelse angående friår som meg, i og med at dette er veldig individuelt, men mennesker opplever ting på forskjellige måter og sånn er det bare. 

Jeg søkte skole i fjor, og var egentlig veldig klar for å gå rett på studier etter videregående. Har aldri vært en person som tenkte at jeg skulle ha friår, og visste at det ville bli tøft på psyken min. Jeg visste jo også om arbeidstidene på jobben jeg er i nå, og tanken på jobb til 01 gjorde meg egentlig veldig redd. Husker jeg satt og ventet den 20.juli i fjor på å få svar på Samordna opptak om jeg hadde kommet inn på det jeg søkte eller ikke.

Jeg søkte eiendom på NMBU i fjor, og hadde lavere karaktersnitt enn det som var opptak, men jeg hadde ett lite håp om at det kanskje ville synke. Det gjorde det ikke, haha. Snittet økte faktisk, og jeg havnet på ventelisteplass nr. 18 eller noe. Husker jeg kom inn på idrettsvitenskap ved Høyskolen i Lillehammer, men det var jo ikke der jeg ønsket å ta idrettsvitenskap. Det var jo ved Norges idrettshøyskole, men der var jeg nr. 200 ett eller annet på venteliste, så det var helt uaktuelt, haha. 



Etter hvert som andreopptaket ble klart også skjønte jeg at løpet var kjørt på de offentlige skolene. Havnet til slutt på venteliste plass nr. 14 ved NMBU, og Idrettshøyskolen husker jeg ikke hva jeg havnet på, men kom hvert fall ikke inn haha. Jeg begynte å titte litt på studier ved Handelshøyskolen BI i Oslo, og falt for for eiendomsmegling. Dette var noe alá det samme eiendom på NMBU, men skal ikke gå inn på hva dette handlet om da det er alt for mye. Dersom du interesserer deg for noe av det samme finner du all informasjon på hjemmesidene til skolene. 

BI har ingen søknadsfrist sånn egentlig, i og med at de har ett lokalt opptak og dette er en privatskole. Så lenge du betaler så får du gå der på en måte haha. Så jeg bestemte meg for å søke på eiendomsmegling på BI, og fikk svar én dag etterpå eller noe om at jeg hadde kommet inn på BI. Jeg var jo i ekstase for å ha kommet inn på skole og takket ja med en gang. 

Samme kveld jeg takket ja begynte jeg å lese litt om eiendomsmegler yrket, og fant ut at det er vanskelig å få jobb, da flere og flere velger å lage egne annonser på eiendommene sine og velger derfor bort firmaer som gjør det samme. Jeg begynte å tenke litt, og ønsket å takke nei til studieplassen jeg tidligere hadde takket ja til, haha, ubesluttsom eller? I og med at dette var en privatskole som jeg sa, måtte ett nei SENDES i posten og bruke angrefristen på å takke nei til studieplassen. Ett veldig teit system, men ja, jeg gjorde nå det og sendte brevet dagen etterpå. Fikk bekreftelses mail på at nå er jeg ikke lengre student der heller. 



Så da satt jeg i slutten av juli og skjønte at jeg måtte ta ett friår, hadde liksom ikke flere "sjanser" igjen til å få skoleplass, og fant heller ikke noe som interesserte meg på de andre privatskolene i Oslo, så da var det bare å sende en mail til sjefen om at fra høsten ble det 100% stilling på meg. 

Starten av høsten 2016 gikk fint, jeg jobbet mye kveld, hadde lite tid til venninner og håndballtreninger, men jeg prøvde å holde motet oppe så mye som mulig haha. Skjønte fort at jeg ikke bare kunne jobbe vakter fra 16-01, hver eneste dag, og sa i fra om dette og fikk dermed litt mer variasjon av vaktene mine. Men noe rutine på livet, det hadde jeg ikke. Ene dagen kunne jeg sove til 11, dra på jobb 16 og dra hjem fra jobb 01. Mens ett par dager etterpå startet jeg plutselig 06 på jobb og hele døgnrytmen måtte legges om.

Det er jo ingen hemmelighet at man ofte føler seg mer deprimert osv. i løpet av høsten pga. det blir mørkt osv osv. Og dette merket jeg mye til. Det ble mørkt, jeg jobbet sent og hadde så og si aldri tid til å være med venninnene mine da de var ferdige på jobb i det øyeblikket jeg startet på jobb. Det var fryktelig slitsomt, haha. Husker i november at jeg tenkte "nå må jeg gjøre noe", og det var da jeg bestilte reisen til New York med min bestevenninne. Da hadde jeg noe å se frem til, og glede meg til. 

Jeg trodde aldri at jeg kom til å bli ferdig med dette året da jeg satt der i mørket en sen kveld i fjor høst og angret på at jeg ikke fikk bedre karakterer på videregående så jeg hadde kommet inn på skole. Var veldig langt nede sånn når jeg tenker over det nå, men følte aldri at jeg var det i øyeblikket. Dro bare på jobb hver dag, og tenkte liksom ikke så mye over det. Men når jeg tenker på det nå, så kan jeg si at jeg virkelig møtte veggen. Det var flere dager etter en lang jobbuke med sene vakter at jeg begynte å gråte i bilen fordi jeg var sliten, lei og følte at alle rundt meg kom videre i livet, mens jeg var fortsatt stuck på macern liksom, haha. 

Altså i en vanlig jobb så har man jo vanlig jobbuke på 5 dager i uken, men kanskje heller litt bedre arbeidstider. Jeg vet at om jeg hadde jobbet mandag-fredag fra 08-16 hadde dette året vært bedre. Men det var ikke tilfelle der jeg jobbet. I tillegg til dette har vi jo åpent i helger, så jobbet alltid annenhver helg, og mistet egentlig fatningen på hva som var helg og ikke helg etter hvert. Var bare glad for å ha dager fri, haha. 

Men ettersom bursdagen min var i januar, og det begynte å gå mot lysere tider, ikke lang tid til New York turen og sommer og sol, begynte ting å gå litt bedre. Fant tilbake litt av gleden ved å jobbe igjen, og humøret ble bedre og bedre etterhvert som det var lysere om morgenen. Selvfølgelig jeg er litt lei av å være på samme jobb hver dag, og skulle fortsatt ønske jeg studerte dette året, men jeg kom meg gjennom det. Og det er jeg veldig glad for.



Det har gått mye fortere enn hva jeg trodde det skulle gå når jeg startet i august i fjor, og nå plutselig er det august igjen, jeg har 2 uker igjen med jobb før jeg starter på skole, og kunne ikke hatt det bedre om dagen egentlig. Og har jo ikke søkt noe av det samme som i fjor, så har vel kanskje funnet ut hva jeg vil studere også dette året, så noe positivt er det jo i det, men igjen, jeg kunne vært foruten. For de som måtte lure på det starter jeg altså på spesialpedagogikk ved UiO den 14.august.

Okei, dette ble ett veldig langt innlegg, beklager. Men det var deilig å skrive om det, få ut litt følelser rundt friår, og vise at det ikke er bare bare å ha ett friår når du egentlig ønsket å studere. Og det er fint å vise at friår ikke bare er som man ser for seg at det blir, med mye reising, mye sosialt liv og liknende, men at det også finnes litt "mørke" sider ved å ta ett friår. Takk til dere som har lest helt ned hit! 



Jeg mener ikke at man ikke skal ta friår om man ønsker det, og har du lyst på ett friår så ta ett. Jeg ønsket bare å fortelle min opplevelse av ett friår, og er ikke sikkert du vil sitte igjen med de samme følelsene som jeg har gjort.

1 Kommentar

Andréa

03.08.2017 kl. 19:06
Friår trenger ikke være dumt det altså, men jeg tror nok at et år hvor man gjør noe totalt annet enn hva man ellers ville gjort, type militæret, eller som meg, flytte på en gård og jobbe fulltid med hest, kanskje kan oppleves mer givende. Ifht eiendomsmegleryrket: Det er ikke vanskelig å få jobb som megler. Det som kan være vanskelig er å tjene penger, da lønnen er ren provisjon. Selger du 0 boliger får du kr 0,- i lønn. Det er mange om beinet, og man må ha en ekstrem tro på seg selv, ekstrem stå-på-vilje og være villig til å jobbe beinhardt i starten. Når det er sagt, det er et kjempemorsomt yrke, hvor ingen dag er lik. Men helt ærlig, spes-ped er nok et bedre valg - da du har flere muligheter innen yrkesvalg senere. Hadde jeg kunnet velge igjen hadde jeg valgt jus. :-) Masse lykke til på skolen! Hett tips; bli med på fadderuker og knytt verdifulle kontakter, les litt hver dag sånn at du er forberedt til forelesning - da lærer du myye mer. :)

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits